Bosetting av asylsøkere og flyktninger – hvordan påvirkes folkebibliotekene?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 1 - 2017

 

28 Balsfjord IMG 3114 bob1 2017

 

(Balsfjord, Toms) Vi har fått tilbakemeldinger om at flere av de flyktningene som først traff hverandre på biblioteket fortsatt treffes – både i bibliotekets lokaler og hjemme hos hverandre.

Mange politiske målsettinger og planverk har blitt iverksatt for å ivareta asylsøkerne og flyktningene, blant annet en fornyelse av integreringspolitikken og varsel om skjerpede krav til norskopplæring. Men det er ingen lov som sier noe om folkebibliotekenes plikt og ansvar ovenfor de nye landsmenn, heller ikke i Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven 2003). Et problem med dette er at tvungne driftsendringer kanskje blir forventet av folkebibliotekene, i tråd med hvordan de er pålagt å drive etter Folkebibliotekloven, uten at de nødvendigvis har fått noen økonomiske tilskudd for å gjøre disse endringene. Folkebibliotekloven sier følgende:

«Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. […] Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. […] Folkebibliotekvirksomheten omfatter bibliotektjenester for alle som har spesielle vansker med å bruke biblioteket.» (Folkebibliotekloven 2014)

Det er med andre ord implisitt at folkebibliotekene skal kunne tilby både bibliotektjenester, bøker og andre medier til fremmedspråklige – selv om det ikke står at dette betyr at man må tilby ting som lettleste og eller i form av flerspråklig litteratur, språkkurs og medier/materiell tilpasset den som er ny i Norge. Men bibliotekets oppgave er jo å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling, og å stille bøker og annet egnet materiale til veie for alle innbyggerne. Biblioteket har både et lokalt og nasjonalt ansvar. Lokalt ved å skaffe kommunens innbyggere aktuelt materiale, og nasjonalt ved å stille eget materiale til disposisjon for andre bibliotek.

Hvordan løser så folkebibliotekene dette på generell basis, når en må tilby egnet materiale og tilbud til flere flyktninger med forskjellige språk og fra forskjellige kulturer, i veldig forskjellige aldersgrupper?

Startet fra scratch

Siden det er logisk å anta at det vil være forskjeller på utfordringene bibliotekene kan møte i ovennevnte problemstilling, avhengig av økonomi og hvor de ligger geografisk, kan man bruke to naboer som eksempel: Tromsø folkebibliotek og Balsfjord folkebibliotek, begge i Troms fylke. Tromsø har en lang tradisjon med gode besøkstall, og ble i 2009 kåret til Norges beste bibliotek, i en konkurranse arrangert av Dagbladet og tidsskriftet Prosa. Balsfjord har derimot vært på bunnivå i flere år, som et av landets dårligst besøkte bibliotek. Tromsø folkebibliotek strekker seg over fire etasjer i et bygg som ligger på Tromsøya i Tromsø kommune. Kommunen har over 70 000 innbyggere, selve Tromsøya har over 33 000 av dem.

Balsfjord folkebibliotek holder til i andre etasje i et bygg som ligger på tettstedet Storsteinnes i Balsfjord kommune. Balsfjord har cirka 5500 innbyggere, mens Storsteinnes har litt over 1000 av dem (SSB oktober 2016). I 2015 hadde Balsfjord folkebibliotek et driftsbudsjett på litt over 400 000 kroner (Balsfjord kommune 2016), mens Tromsø folkebibliotek hadde over 17 millioner (SSB Tromsø 2015). Tromsø folkebibliotek er oppført med 34 ansatte[1], mens Balsfjord folkebibliotek fra og med 01.01.16 har to ansatte som deler en 100 % stilling, og før dette var det kun én ansatt i 50 % stilling. (Merk at undertegnede er en av disse ansatte, så noe driftsinformasjon kommer fra meg som primærkilde).

Tromsø folkebibliotek hadde allerede før flyktningstrømmen i 2015 gode rutiner for hvordan biblioteket ivaretar byens flerkulturelle beboere. I deres bibliotekplan for 2014-2017 kan vi se at alle elever på voksenopplæringa får en grundig innføring i tilbudet og bruk av biblioteket, samt en kontaktperson ved biblioteket. Det tilbys også faste tilbud som leksehjelp og litteraturgrupper, i tillegg til at det arrangeres spesielle tiltak som «Levende bok» (Bibliotekplan Tromsø 2014). I ettertiden har disse tilbudene og tiltakene blitt utvidet med både språkkafeer og flerspråklige eventyrstunder, samt temapakker som er ment for å invitere voksne og barn til samtale og lek.

Lærte fra de bedre

Grunnet Tromsø folkebiblioteks velutviklede integreringsarbeid brukte vi ved Balsfjord folkebibliotek nettopp dem som inspirasjon og utgangspunkt for å etablere egne tilbud i forbindelse med bosettingen av flyktninger i vår kommune. Vi fikk praktisk rådgivning i et møte i Tromsø, i tillegg til tips om blant annet kontaktinformasjon angående egne ideer og ønsker om tiltak. De ansatte fortalte om sine utfordringer i det flerkulturelle arbeidet, samt tilbakemeldinger fra brukerne – særlig om tilbud og etterspørsel på litteratur.

Utfordringene ved Balsfjord folkebibliotek var først og fremst økonomiske: Med utgangspunkt i et veldig lite bokbudsjett og ingen bøker på andre språk enn norsk, foruten noen få samiske og engelske skjønnlitterære bøker, var det altså lite vi kunne tilby lokale flyktninger på dette området. Vi måtte med andre ord tilpasse vår bestand og våre generelle tilbud til en ny mål- og brukergruppe på kort tid og med få ressurser. Flyktningene bosatt i Balsfjord kommune i denne tiden var 15 barn/unge under 18 år og 12 mennesker over 18 år, som snakket arabisk, tigrinja og somalisk. Det ble av IMDi og Fylkesmannen i Troms også anmodet at Balsfjord kommune skulle ta i mot minst 20 flyktninger til løpet av 2017, og inkludere enslige barn og unge i dette vedtaket (IMDi 23.11.2015) – så vi visste at vi måtte gjøre flere endringer i vårt lille bibliotek.

For å løse det økonomiske dilemmaet laget vi en prosjektskisse for integreringsarbeid ved biblioteket, som vi presenterte til kommunen for å be om midler. Vi fikk da en ganske stor økonomisk støtte fra den lokale flyktningtjenesten, og etablerte et tett samarbeid med både dem og den lokale voksenopplæringa. Prosjektets overordnede målsetting var å skape en felles arena for innvandrerne og bygdas befolkning, gjennom et lavterskeltilbud for å integrere flyktninger og innvandrere som er tilflyttet bygda vår, uansett alder, kjønn og familieforhold. I tiden som fulgte fikk vi gjort diverse kvalitetssikring av flerspråklige nettressurser, for å kunne ha en egen kategori på vår gjeste-datamaskin for dem som er nye i Norge. Vi bestilte et stort depot fra Det flerspråklige bibliotek (DFB) som langtidslån, i tillegg til at vi gjorde flere nye innkjøp, og organiserte så en ny bokseksjon tilrettelagt for flerspråklige/Nye i Norge. Vi etterlyste frivillige språkvenner gjennom sosiale medier og reportasjer i lokalavisa, lagde deretter ferdige oppsett for språkkafé og gruppearbeid, med forskjellige språkbaserte leker, spørre-/samtalekort og lignende. Til sist lagde vi såkalte snakkepakker, basert på Tromsø folkebiblioteks temapakker, og flerspråklige eventyr fra den digitale læringsportalen Lesekroken.no.

Tilbakemeldinger fra brukerne

I skrivende stund er en stor del av de lokale flyktningene og innvandrerne i Balsfjord faste brukere av biblioteket. Vi har fått tilbakemeldinger om at flere av de som først traff hverandre på biblioteket nå fortsatt treffes både i bibliotekets lokaler og hjemme hos hverandre. Så selv om vi fortsatt har en lang vei igjen å gå, opplever vi at flyktningene gjennom alt dette ser ut til å ha blitt integrert ytterligere i Storsteinnes, den lille bygda hvor Balsfjord folkebibliotek ligger.

Andreas Vårheim, professor ved Universitetet i Tromsø, har gjort studier av flyktninger og innvandreres introduksjon til folkebibliotek, og forteller at biblioteket ga flyktningene trygghet. Tilliten til biblioteket og andre bibliotekbrukere var høy. Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet fortsetter også å bruke biblioteket som møteplass, noe som kan være inngangsporten for økt tillit til andre i det norske samfunnet (Vårheim 2008). En etnografisk studie av unge med flyktningbakgrunn i Tromsø, av Marianne Brekke, skildrer at biblioteket ble ansett som en viktig inkluderingsarena hvor de unge føler seg likeverdige. Brekke forteller at flyktningene omtalte biblioteket som et flerbrukshus der det ikke var påkrevd samhandling, men at de kunne gå dit alene og oppleve seg inkludert. «Når flyktningene uttrykker seg så positivt om biblioteket, kan det se ut som om bøker, filmer, aviser og tilgjengelige datamaskiner, samt hjelpsomt og hyggelig personale danner en arena der et slags fellesskap oppleves uten at direkte samhandling er påkrevd. Slike forhold legger grunnlag for raushet og inkludering, ikke bare som en verdi, men gjennom praksis» (Brekke 2015:128).

Bibliotekene åpner for flere positive opplevelser som dermed styrker integreringen, ved at flyktningene får både samholdsfølelse og eier- og trygghetsforhold til en sentral plass ved stedet de bor. Det beste ved bibliotekene er kanskje at det er et offentlig «innerom». Som Brekke påpeker: «Mens Flyktningguiden og Voksenopplæringa er institusjoner spesielt for nye innvandrere, er biblioteket for ‘alle’. Biblioteket driver med tilrettelegging for flyktningene på en ‘passiv’ måte gjennom å gi et tilbud, som det viser seg at flyktningene setter stor pris på» (Brekke 2015:245).

Dra i samme retning

Folkebibliotekene er en infrastruktur for kunnskap og kulturutveksling som allerede ligger klar, og er med andre ord en utmerket integreringsarena – selv med få midler/årsverk. Men for at dette skal kunne utnyttes til det fulle trengs det en satsing fra politikerne, både lokalt og nasjonalt, slik at integreringsarbeidet kan implementeres på et varig nivå. For mye av integreringsarbeidet som gjøres i bibliotekene i dag er basert på prosjektfinansiering og frivillighet – noe som kan sørge for et stort, men midlertidig, økonomisk spillerom. I juryens begrunnelse for at Berg folkebibliotek vant prisen som årets bibliotek i 2015, på grunn av sitt flotte integreringsarbeid, het det blant annet at biblioteket klarer å involvere innbyggerne slik at ressursene blir utnyttet. Biblioteksjef Brita Esaissen, den eneste ansatte ved biblioteket, påpekte: «Bygdene i distriktet er tuftet på dugnadsånd. Alt stopper opp hvis du fjerner ildsjelene. Et eksempel er i oppstarten med å få flyktningene til biblioteket. Da ordnet vi ei skyssliste, og folk kjørte og hentet på dugnad. Etter hvert ble transporten integrert i flyktningetjenesten» (Nyland 2016:64).

De kommunale etatene er viktige og gode samarbeidspartnere for bibliotekene, og i mange tilfeller helt nødvendige for bibliotekenes evne til å gi gode tilbud. For oss ved Balsfjord folkebibliotek har for eksempel flyktningtjenesten og voksenopplæringa gitt uvurderlig støtte, ikke bare gjennom den økonomiske faktoren, men også i form av at de er den primære kontakten flyktningene har når de først bosettes. Det er disse aktørene som først kan introdusere flyktningene for biblioteket, i tillegg til at de er et effektivt mellomledd når det gjelder å videreformidle informasjon fra biblioteket til brukerne. Heldigvis har Balsfjord en rådmannsstab som har skjønt viktigheten av dette samarbeidet, slik at vi samlet kan sørge for bedre oppvekst- og integreringsvilkår for de lokale flyktningene.

I siste budsjettbehandling reduserte mange kommuner bevilgningene til sine folkebibliotek, på tross av det i flere tilfeller er de samme kommunene som tar imot mange asylsøkere og flyktninger, og dermed får store overføringer fra staten. Dette virker korttenkt når biblioteket kan fungere som en inngang til det norske samfunnet, når du kommer til Norge fra et annet land og trenger innføring og hjelp til å forstå ditt nye fellesskap, i tillegg til språklige ferdigheter. Det følger klart av formålsparagrafens formulering om å «fremme opplysning, utdanning og kulturell aktivitet» at bibliotekene også har en rolle å spille i realiseringen av Norge som flerkulturelt samfunn. Ønskelig er det nok derfor for alle bibliotek at de da blir inkludert i spesifikke tiltaks- og handlingsplaner, og dermed integreres mer i nettopp integreringspolitikken. Det ligger jo mange muligheter her, utfordringen er hvordan disse eventuelt kan og skal realiseres for hvert enkelte bibliotek.

-- Tekst: Hege Åsheim, Bibliotekar Balsfjord kommune i Troms, Foto: Trine Strand

KILDER:

Ansatte Tromsø kommune (2016). Hentet fra: http://www.tromso.kommune.no/index.php?cat=122488&filterdepartment=Bibliotek+og+byarkiv

Balsfjord kommune (2016): Regnskap og årsmelding for 2015. Hentet fra:
http://www.balsfjord.kommune.no/regnskap-og-aarsmelding-for-2015.5891928-277313.html

Bibliotekplan Tromsø (2014). Hentet fra: http://img8.custompublish.com/getfile.php/3179249.1308.sueusfyabb/bibliotekplan+2014-2017.pdf?return=www.tromso.kommune.no

Brekke, M. (2015) Samtidig, men midlertidig. En etnografisk studie av unge med flyktningbakgrunn i Tromsø. Hentet fra:

http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/8276/thesis_entire.pdf?sequence=3&isAllowed=y

[1]    Dette inkluderer ansatte ved fire mindre filialer.

 

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode