BØR OPPHAVERE HA OPPHAVSPLIKT?

. i kategorien Aktuelt

debatt-11Antallet og omfanget av rettighetene som inngår under Opphavsrett er sterkt økende. Hvorfor følger det ikke noen plikter med disse rettighetene, slik det gjør for alle andre typer rettigheter?

Vi ser idag at etablerte aktører stritter imot å gjøre verk tilgjengelige i nye kanaler og medier, spesielt nettmedier og digitale formater (uten fysiske bærere). Rettighetshaverne (vanligvis utgivere og distributører, ikke skaperne) argumenterer og lobbyerer for sin rett til IKKE å innfri markedets etterspørsel, altså retten til å IKKE utgi verk man sitter med enerettighetene til gjennom opphavsretten. Slik oppmuntrer de til piratkopiering, som er etterspørsel uten et tilbud.

Situasjonen er heller ikke bedre for gamle medietyper, der gamle filmer råtner opp innelåst i hvelv, og papirbøker ikke trykkes opp på nytt selv om de etterspørres av lesere.

Slik kan vi ikke ha det. Publiserte verk er blitt en del av offentligheten, eller vårt felles kultur- og kunnskapsmiljø. Det er uakseptabelt at publiserte verk - deler av vår felles kultur - skal kunne begrenses eller fjernes fra kulturen vår på denne måten. Det er uakseptabelt at kulturarven råtner på staur innelåst i hvelv. Når dette skjer svikter utgivere og distributører sitt mandat.

Jeg foreslår å innføre en OPPHAVSPLIKT - i betydningen en plikt til å holde publiserte verk tilgjengelige, knyttet til opphavsrettighetene til verket. En opphavsrettsinnehaver kan velge å ikke selv holde verket tilgjengelig - men da vil opphavsplikten fungere slik at etter en viss tid vil andre, enhver som vil, kunne nyutgi verket - mot å betale en sum til opphaveren. Mekanismer for slikt som dette har vi allerede, og den mest nærliggende er tvangslisens. Da kan vi bruke tvangslisens til å sørge for at alle publiserte verk fortsetter å være tilgjengelige. Også for opphavere vil tvangslisens være bra, da det åpner muligheten for at andre kan ta risiko/utgifter ved en nyutgivelse, samtidig som opphaverne likevel får betalt for nyutgivelsen. Og for skaperne av verket vil opphavsplikt gjennom tvangslisens være en garanti for at verket alltid vil være tilgjengelig for leserne eller brukerne.

Opphavsplikt innebærer ikke noen utgiftsplikt til publisering, da opphaver etter forslaget kan velge å la være å utgi/vedlikeholde verket - men i såfall opphører eneretten til publisering, slik at andre kan velge å publisere, mot å betale royalties/tvangslisens. Sagt på en annen måte, det å opprettholde eneretten vil i praksis koste litt penger (fordi det kombineres med plikten til å holde verket tilgjengelig). En kan kanskje si at opphavsplikten vil følge verket (eller enerettighetene) mer enn det følger opphaveren, siden opphaveren kan velge bort opphavsplikten ved å velge bort eneretten til å publisere.

Hvor lang tid bør det gå før opphavsplikt trer i kraft for et out-of-print verk? Dette bør diskuteres, og svaret kan være forskjellig for ulike medietyper. En papirbok har et komplisert og sendrektig produksjonsapparat, så der kan kanskje tiden være så mye som et helt år eller to. For enklere produkter som plater kan tiden være kortere.

Hva med publisering via nye medier/digitale formater uten fysiske bærere? På et tidspunkt i fremtiden, når alt blir heldigitalisert, vil nok betydningen av ordet "publisering" bli mer eller mindre sammenfallende med digital publisering og tilgjengelighet (og da kan man sette samme tidsramme for opphavsplikten på alle typer publiserte åndsverk). Men i mellomtiden snakker vi om parallellpublisering. Kan/bør en opphavsplikt omfatte parallellpublisering - altså, kan man kreve av utgivere/distributører som har gitt ut et verk på en tradisjonell, fysisk bærer at de også innen en viss tid gir ut verket i digitalt format? Et slikt krav kunne fungere som en pådriver på sendrektige utgivere som stritter imot den nye medievirkeligheten, jfr. Norsk forlagsbransje, og få norsk kultur inn på lese- og nettbrettene, mobilene og PC'ene før det er for sent og alle norske brukere har vent seg til at der må man lese på engelsk eller andre fremmedspråk.

- Av Thomas Gramstad, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

Kommentarer   

0 #2 Mikael Böök 08-05-2013 05:58
Thomas Gramstads förslag om att komplettera "upphovsrätten" med en "upphovsplikt" tycks mig vara ett positivt exempel på sk. lateralt tänkande (varmed avses att tänka förbi, på tvärs, annorlunda; kort sagt: ett nytänkande).

Men är det inte så vi också tänker oss bibliotekets uppgift, alltså att biblioteket ska se till att hålla kulturellt betydelsefulla publicerade verk ("alle typer publiserte åndsverk") offentligt tillgängliga? Är inte detta
en del av förklaringen till bibliotekens existens? Som synes är jag ute efter synpunkter på hur en evt. lagstadgad "upphovsplikt" relaterar till bibliotekets nutida och framtida "plikter".

En annan fråga: med beaktande av att det ju ända sedan Bernkonventionen (1886) finns internationella avtal om "upphovsrätt", och eftersom att digitaliseringen-internetiseringen är en världsomspännande process, borde vi kanske genast från början försöka tänka igenom hur denna nya princip, "upphovsplikten", kunde genomföras globalt?
Siter
0 #1 Terje Bråten 07-05-2013 14:41
Dette er et veldig bra forslag. Det burde bli vedtatt i stortinget snarest.
Siter

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode