Besøkstallene stiger i Danmark

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Danskene besøker i stigende grad bibliotekene for å snuse i aviser, tidsskrifter og bøker, søke informasjon på pcer eller benytte seg av et stort tilbud av kulturelle arrangement og kurs. Det skjer til tross for flere års nedskjæringer i biblioteksektoren, skriver den danske avisa, Kristeligt Dagblad.

Det er et tegn på bibliotekets nye rolle, mener ekspert. (Bildet: PC-spilling i Aalborg)

Bibliotekene mislykkes

. i kategorien Nr. 1 - 2014

Les mer …Biblioteket er i større grad enn tidligere en kulturarena for de ressurssterke, og bruken blant de «svakeste» har sunket kraftig de siste 20 årene. Noe må skje. Av Kristian Meisingset (bildet), frilanser og medredaktør i Minerva.

Profesjonen og kompetansen

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Les mer …De første sju årene bodde jeg i en gammel leiegård på Tøyen. To rom og kjøkken, uten bad og med fellestoalett på gangen. Hver fredag dro familien til Torggata bad så vi kunne skrubbe oss før helgen. Torggata bad var en eksotisk liten verden av badekar i forskjellige størrelser med kaldt og varmt vann, romerbad, badstuer, dusjer, nakne og halvnakne mennesker i alle fasonger - og noe så flott som et 25 meters svømmebassen. Det var trangt om plassen på fredager, og sikkert også andre dager i uka, for det var mange på Grünerløkka, Grønland og Tøyen som bodde uten innlagt bad.

     Så flyttet vi fra Rudolf Nilsens "asfalterte dybder" til Tveita. Arbeiderklassen skulle opp i lyset, mot den grønne skogkanten i øst. Her fikk vi eget toalett og et stort bad - "amerikansk" kalte mormor det - og vi dro ikke lenger til Torggata bad for å fli oss før helgen. Nå var det bare å skru på krana hjemme og legge seg i karet og nyte den sosialdemokratiske OBOS-luksusen.

     Sånn gikk det for mange. De gamle leiegårdene i sentrum ble revet og beboerne flyttet opp i drabantbyene. Eller gårdene ble modernisert og fikk innlagt toalett og vann. Det gikk som det måtte med Torggata bad, det ble lagt ned.

 

Les mer …Foreldrene mine var ingen store bokkjøpere og ukelønna mi gikk til pastiller og tyggegumme og ikke bøker. Løsningen ble biblioteket. Fra rommet mitt på Tveita kunne jeg se over til Deichman-filialen i underetasjen til en av de store grå DDR-aktige høyblokkene. Det tok heller ikke mer enn et kvarter med T-banen til byen hvis jeg hadde lyst til å besøke Hovedbiblioteket på Hammersborg. Jeg brukte både filialen på Tveita og Hovedbiblioteket flittig. Dette var før internetts tid og vi hadde bare NRK og Sverige på tv. Biblioteket hadde nærmest monopol på informasjon og kulturelle opplevelser.

 

Les mer …I dag er situasjonen en annen. Folk har mer penger mellom hendene, bøker er billigere enn noen gang og flommer ut på markedet. Alle hjem i Norge har fortsatt ikke internett, men det kommer, og allerede i dag har mange både to og tre PCer. Parallelt med dette legges det ned bibliotek. Ikke ett hist og pist, men i stort monn.

     Badeparallellen blir illustrerende: Bademesteren på Torggata bad mente sikkert at badet hadde en bunnsolid plass i bybildet. Men når folk heller valgte å dusje og bade hjemme, ble det ubønnhørlig kroken på døra for den tradisjonsrike anstalten i Torggata. For å spørre ubehagelig: Hva skal vi med det offentlige folkebiblioteket når "alt ligger et tastetrykk unna"?

 

Les mer …Bibliotekene er historisk betingede institusjoner og kan lide samme skjebne som det offentlige badet. Men trenger det å bety dommedag?

     Jeg tror det fortsatt vil være behov for den bibliotekariske kompetansen, men at den etter hvert må finne seg i å dele husrom med andre kompetanser og profesjoner. Et eksempel på dette er Winchester Discovery Center sør for London . Senteret består av bibliotek, rom for undervisning og studier, kunstgalleri og atelier. Med andre ord en skikkelig kulturell og kunnskapsmessig mash up.

     Biblioteket som avgrenset og autonom institusjon, slik vi er vant til fra tradisjonen, er jeg usikker på. Det kan inngå som en del av en større sammenheng, som i Winchester, eller forvandles til en slags "offentlige informasjonskontorer" på nettet. Det kan også få konkurranse fra private aktører - bokhandlerne? forlagene? informasjonsbyråene? - som vil lage forretningsmodeller av det bibliotekene driver med i dag. Det som foreløpig hindrer en fullstendig liberalisering, er det sosialdemokratiske grunnlaget i norsk politikk. Men dette vannes gradvis ut slik det kommer til uttrykk i for eksempel uviklingen av NSB, Posten og helsesektoren. Om en generasjon er det ikke sikkert at så mange er opptatt av bibliotekets samfunnsoppdrag?

     Men skilt og stier i informasjonsjungelen vil det være behov for. Også noen som kan foredle og formidle den grå massen av kunnskap som svever der ute "in the clouds". Kompetansen vil overleve profesjonen.

 

- - - -

 

Les mer …Med denne epistelen ønsker Bok og Bibliotek alle lesere en riktig god sommer.

Nettsidene vil ikke bli oppdatert før 9. august.

 

- Odd Letnes, redaktør

 

Ikke kutt, men økt støtte til kulturens grunnmur

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Regjeringas forslag om kutt i innkjøpsordningene i Norsk kulturfond har skapt debatt, en debatt som har dreid seg om kulturfondbøker som hyllevarmere i overfylte bibliotek. Nå skal kulturfondordningen evalueres. Debatten må ikke bare handle om noen hyller med bøker som ikke blir lest. Den må handle om bibliotekets rolle for norsk litteratur.

Av Lars Egeland, direktør for Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Framtidens helter!

. i kategorien Nr. 3 - 2010

Les mer …Da verdensveven var i sin barndom, i siste halvdel av 1990-tallet, var det flere som spekulerte på hva denne informasjonsflommen vil bety for bibliotekene og bibliotekarer. En rapport fra Benton Foundation og Kellog Foundation høsten 1996 sa at bibliotekene ikke hadde noen fremtid i denne fagre nye verden...

 

Av Førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT

Et ubehagelig spørsmål

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Bibliotekloven sier at "Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet." Det nytter ikke bare å satse på det ene, man skal fylle alle tre begrepene med innhold.

     Så bra, her har vi selve fundamentet for et opplyst demokrati og målet på et godt velferdssamfunn. Men denne målsettingen stiller også bibliotekene overfor en stor utfordring: Hvordan står det egentlig til med kvaliteten når det gjelder skjønnlitteratur? Er det slik at kvaliteten er i ferd med å bli kastet over bord?

 

Møteplass i Rørvik

. i kategorien Nr. 3 - 2010

Les mer …Også små bibliotek som på Vikna i Nord-Trøndelag, kan ha stor aktivitet. Selv om ressursene er beskjedne, ble de i fjor nominert til årets bibliotek.

Wenche Moe (f.v.), biblioteksjef Mari-Ann Refsaas, Inger Fjukstad og Dagrun Mæhle, er stolte av biblioteket sitt. – Aktivitet gir mer besøk, sier de. 

 

Tekst og foto: Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

Buskerud i støtet

. i kategorien Nr. 3 - 2010

Les mer …Hva skiller Buskeruds bibliotek fra hverandre, hva binder de sammen, hvordan framstår de på nettet? Hvordan oppleves det hele av masterstudenter innenfor Visuell kommunikasjon og Interiørdesign ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB)?

 

Av Odd Letnes, redaktør