Big data - copyright og overvåking

. i kategorien Aktuelt

Les mer …(19. august) Big data – data-mining - du kan like godt lære deg uttrykkene med en gang, det blir like kult som MOOCs. Det handler om hva bibliotek kan hjelpe forskere med når det gjelder å grave seg inn i enorme mengder av data for å framskaffe nye forskningsdata.

Av Lars Egeland, Læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Tilgang til informasjon – et nytt Tusenårsmål?

. i kategorien Aktuelt

Les mer …(18. august) Økt tilgang til informasjon og kunnskap på tvers av samfunn, ved hjelp av tilgang på informasjon og kommunikasjonsteknologi, vil støtte bærekraftig utvikling og forbedre menneskers liv. Derfor søker vi nå støtte til at dette skal bli en av FNs nye tusenårsmål, sa IFLA-president Sinikka Sipilä da hun lanserte Lyon-erklæringen på IFLA i dag.

Av Lars Egeland, Læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo og Akershus (HioA)

Mindre fokus på bibliotek, mer på samfunnet

. i kategorien Aktuelt

Les mer …(17. august) Slagordet for årets IFLA-konferanse er «Library, citizens, society: Confluence for knowledge. Confluence er når to elver strømmer sammen slik elvene Rhone og Saône gjør i Lyon der kongressen finner sted. Det er ikke et dårlig slagord, og uttrykker et mindre fokus på biblioteket i seg sjøl, og et større fokus på samfunnet rundt og biblioteket som en partner for å utvikle samfunnet.

Av Lars Egeland, Læringssenterdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 

Bibliotek eller varmestue?

. i kategorien Nr. 4 - 2010

Les mer …(Bok og Bibliotek nr 4/10) På 1980-tallet skrev den datidige framtidsguruen F. W. Lancaster om det papirløse fagbiblioteket. Det var kort fortalt et bibliotek som besto av noen bord med PCer på, mens alle bøkene var borte. Ved PCene satt bibliotekarene og lette fram den informasjonen brukerne etterspurte. Sterilt og effektivt, fascinerende og uhyggelig. Så stilnet det rundt det papirløse biblioteket.

     I dag dukker ideene om det bokløse - eller skulle vi si det nesten bokløse - biblioteket opp igjen innenfor folkebibliotekene. Kassering er i vinden, omløpstallene skal opp. Hvis du mener at bibliotek fortsatt dreier seg mye om bøker, blir du stemplet som gammeldags. For ebøkene er i anmarsj, må vite, dataspillene er her allerede. Det gjelder å kaste papirbøkene. Få bort reolene, bring luft inn i gamle bibbern. Biblioteket skifter fra å være et sted hvor man søker eller låner bøker til et sted hvor man arbeider, spiller, gjør lekser. Det danskene kaller et værested. På Stadsbiblioteket i Malmø bedriver to av tre brukere noe annet enn å låne bøker. Undersøkelsen i Norges fem største byer, viser at bare 46 prosent av de som kommer til bibliotek, gjør det for å låne bøker.

     Løsenordet for det nye biblioteket er "møteplass". Biblioteket er en sosial og demokratisk møteplass, hvor man kan delta ut fra sine egne forutsetninger og behov. Men begreper kan tolkes og presiseres. I Aftenposten avsluttet journalist Joacim Lund en kommentar i august med følgende konklusjon: "For forlagene representerer overgangen til den digitale verden en stor mulighet. For bibliotekene betyr det et kappløp med tiden - hvis de skal unngå å bli redusert til varmestuer."

     Når et medium som Aftenposten tolker "møteplass" i retning av "varmestue" er det et viktig varsko og det er grunn til å spørre: Er biblioteksektoren i ferd med å skaffe seg et forklaringsbehov i overgangen fra å være et "bøkenes hus" til å være "møteplasser". Møteplasser har vi allerede mange av, vil enkelte hevde, fra fritidsklubber og kafeer til parker og kjøpesentra. Tradisjonelt er det ikke møteplassfunksjonen som har ligget i bunnen av det politiske oppdraget bibliotekene har vært tuftet på. Det har vært snakket om kultur, litteratur og læring - og bøkene har stått i sentrum.

     Professor Ragnar Audunson har definert bibliotek som en institusjon som initierer sosiale prosesser knyttet til - ja, nettopp - læring, kunnskapsdeling og kulturformidling. Det høres fornuftig ut. Men hva om dette ikke når fram til offentligheten? Hva om det tvert i mot settes likhetstegn mellom det nye biblioteket og en bokløs varmestue? I en kommentar til det som etter hvert skulle bli "enten eller/både og"-diskusjonen på Biblioteknorge, sier Pål Magnus Lykkja:

     "Skal biblioteka overleve til dette tiåret er omme, så er det nok viktig å gjenskape bibliotekas sentrale funksjonar overfor samfunnet i ein digital kontekst utan å miste av syne verdien av det fysiske biblioteket og dei trykte bøkene."

     I samme diskusjon sier Ole David Østli spissformulert: " Jeg skulle ønske norske bibliotekarer kunne holde opp med å hate bokhyller." Og videre: "...de verdifulle endringene består i å skape nye tjenester, ikke i å bygge ned tjenester som fremdeles er populære."

     Vi skal ikke suse inn i framtida med blikket i bakspeilet. Men vi må heller ikke bli så ivrige etter å skrubbe barnet at vi kaster det ut med badevannet. Rekyleffekten kan bli sterk hvis noen begynner å regne på hvor mye en markedsstyrt varmestue koster av skattepenger.

 

Bøker – der ingen skulle tru...

. i kategorien Nr. 2 - 2014

Les mer …Nasjonalbiblioteket feiret i høst Bibliotekforeningens 100 år med å gi en bokgave til alle bibliotek. Det er en flott, påkostet og bilderik bok som kan ligge fremme på de beste kaffebord. (Bildet viser Eidsvollsbygningens bibliotek. Christian Frederik ledsages av Carsten Anker gjennom en "hemmelig" dør.)

- Øivind Frisvold, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, avd ABI

IFLA 2014: Evaluering av standarder, trender, MOOCs og Mozilla

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Les mer …(20. august) IFLA har over 70 standarder og anbefalinger. Det er en stor prosess å få dem vedtatt, men ingen har noen gang evaluert hvordan de blir brukt. Nå skal den jobben gjøres og Heidi Kristin Olsen (bildet) fra bibliotekutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus, skal være med på jobben.

Av Lars Egeland, Læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo og Akershus

Turbulens i Bokhylla.no

. i kategorien Nr. 4 - 2010

Les mer …Forbløffelse. Irritasjon. Og regelrett sinne. Reaksjonene er langt fra positive blant forfattere som rent tilfeldig oppdager at bøkene deres ligger ute i fulltekst på Bokhylla.no. Flere har trukket tilbake bøkene sine og kritiserer mangelen på informasjon.

 

Av Merete Lindstad, frilansjournalist

Fra trauste bibliotek til varmestuer

. i kategorien Nr. 4 - 2010

Les mer …Sosialisering, læring og et sted å være, er framtidens bibliotek.  "Fra boklån til sosial møteplass" er den konkluderende tittelen på en bredt anlagt bibliotekreportasje i Aftenposten 2.august. Tittelen er en genial forenkling av virkeligheten, og får oss umiddelbart til å forstå hva som er i ferd med å skje.  Intervjuer med professor Audunson og biblioteksjef Sæteren brukes bevisst eller ikke til å bekrefte at nå er trykte bøker på vei ut. Framtiden er friksjonsfri uten besværlig lesing og læring.

 

Fredag i samme uke og avis behandler journalist Joacim Lund fenomenet e-bøker og bibliotekenes framtid. Han avslutter friskt med å postulere at bibliotekene har en besværlig framtid hvis de skal unngå å bli redusert til varmestuer. Leder i NBF, Svein Arne Tinnesand, rykker ut i en replikk, og understreker at bibliotek handler om formidling av kunnskap og kultur. Mange med meg vil nok hevde at utsagnet var betimelig, men er det salgbart?

   I undervisningsinstitusjoner er eksistensberettigelsen for bibliotekene knyttet til at de blir brukt som læringsarenaer. Det skader ikke om de er tilrettelagt som møteplass og værested, men det er liksom ikke hovedoppgaven. Folkebibliotekene har fortsatt viktige oppgaver utover det å være data- og fritidsklubb. Må det nye og uprøvde alltid ta all plass slik at primæroppgavene forsvinner i "markedsføringen"?

   Det er nesten så man kvepper til når Tønsbergs blad den 10.august slår opp over to sider at den nye Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen inneholder et bibliotek! Og at dette er høgskolens stolthet med bokstamme på 60000 bøker, med bl.a. en lang leseskranke for de trykte unevnelighetene. At de tør!

 

Bibliotekene strever nå som før med sitt eget image. Hvorfor er det så maktpåliggende å understreke at vi er på vei ut av boklesingens tidsalder når et lett blikk på utlånsstatistikken faktisk sier noe annet?

   Fordommer etablerer seg ved at stereotypier får utvikle seg. Den sosiale siden ved bibliotek, som selvsagt er viktig, gir tydeligvis grunnlag for nye kjappe karakteristikker. Derfor må vi ikke dempe rollen som kunnskapsformidler fordi vi så gjerne vil framstå med noe nytt.

 

Vi lever i lettvinthetens uutholdelige tidsalder. I tråd med dette, er det blitt omtrent umulig å kjøpe andre aviser enn VG og Dagbladet på hoteller og kiosker landet rundt. Den 1.august har Dagbladet, som ble mitt alternativ den dagen, en omfattende reportasje med illustrasjoner over tre sider om hvordan mange års iherdig styling har endret vår kronprinsesses stil og image. Det er redaktør Ingeborg Heldal i tidsskriftet Cosmopolitan (når skal våre tre bibliotektidsskrifter koste på seg navn i pakt med tiden?) som uttaler seg. Hun er imponert over hvordan kronprinsessen har blitt forvandlet fra "en traust kopi av en kjedelig bibliotekar" til i dag å utstråle "trygghet og selvtillit".

 

Kan styling være svaret på våre utfordringer?

 

 

- Av Hans Martin Fagerli

 

- - - -

 

Vår tidligere faste spaltist, Sekken Leif, har lagt ut på en omfattende studietur, og det er høyst uklart om han kommer tilbake. Vi har derfor gitt stafettpinnen videre til Hans Martin Fagerli, som har lang fartstid i biblioteksektoren og for tiden er daglig leder i ABM-media as.

 

Årets sommernummer er utgitt

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Folkebiblioteket blir tradisjonelt sett på som en institusjon i kultursektoren. I tider hvor kulturbudsjettene stadig krymper, er det kanskje vel så fruktbart å fokusere på bibliotekets sosiale potensial. Dette og mye mer kan du lese om i sommerens Bok og Bibliotek (nr 3/2014)...

Bibliotekene svikter Ibsen

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Les mer …En skarp påstand, helt klart. Bakgrunnen er en artikkel i dagens Aftenposten (17.9.10) som forteller at monumentalverket "Henrik Ibsens skrifter" selger dårlig - både over bokhandlerdisk og direkte fra forlaget. Aftenpostens tall for biblioteksektoren er disse:

   Av 480 folkebibliotek i Norge har bare 39 meldt at de har kjøpt inn verket. Blant landets 48 fag- og forskningsbibliotek har bare 16 av dem kjøpt det inn.

   Er ikke dette en kulturpolitisk fallitt?

   Burde ikke alle bibliotek med respekt for seg selv og sine nåværende og framtidige brukere kjøpe dette verket?

   Det kan da ikke være økonomien som ligger bak vegringen, da man ifølge Aftenposten kan få kjøpt hele verket for 774 kroner per dobbeltbind. Det kommer til sammen 16 bind, altså 8 dobbeltbind, så noen formue snakker vi ikke om.

   Det er mulig det er angsten for å kjøpe hyllevarmere, som styrer den manglende interessen? Men hva med kultur- og samfunnsoppdraget? Kjøp verket, plasser det på en egen godt synlig Ibsen-hylle, og det blir garantert brukt!

 

- Red.