Afrika blir hovedtemaet på høstens bokmesse i Göteborg, som finner sted fra 23. til 26. september. Årets program blir ett av de mest omfattende noen gang, med over 2500 ulike programinnslag, deriblant nesten 450 seminarer og med over 800 medvirkende fra 36 forskjellige land.

Av Reidar Jensen, frilansjournalist

205 utdanningssøkende har nå mottatt brev om at de er opptatt som studenter ved Det Informationsvidenskabelige Akademi (IVA) – tidligere Danmarks Biblioteksskole. Det er en stigning på 34 prosent siden i 2009.

- Jeg er overbevist om, at den gennemgribende fornyelse på IVA de sidste 1-2 år er en medvirkende årsag til denne positive udvikling. Desuden har vi arbejdet meget målrettet med at synliggøre vores uddannelse og de mange muligheder, den giver, sier rektor Per Hasle (bildet) i en pressemelding.

Prosjektet «Minoriteter i offentlige arkiver - en undersøkelse av minoritetskulturers plass i offentlige arkiver», har hatt som mål å undersøke minoritetenes møte med myndighetene i to lokalsamfunn i Nordreisa og Kistrand (Porsanger), og hvordan dette møtet nedfeller seg i skriftlige dokumenter i kommunenes arkiver spesielt. Prosjektet er gjennomført av Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) og er finansiert med støtte fra ABM-utvikling Norsk kulturråd, Troms fylkeskommune, Nordreisa kommune, Statsarkivet i Tromsø, IKA Troms, IKA Finnmark og LLP. Kaisa Maliniemi har vært prosjektleder og forsker og har også forfattet rapporten. Den fullstendige rapporten, Hva arkivene skjulte. En undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865 - 1948, utgis av ABM-media as. ABM-utvikling har stått for utgivelsen av en kortversjon kalt Arkivdokumentene forteller. To kommuner - to typer minoritetspolitikk i form av et ABM-skrift som utgis både på norsk, kvensk og samisk.

  Rapporten kan gi ny forståelse av arkiv som dokumentasjon og primærkilder, og åpner nye perspektiver på arkivene som aktive samfunnsinstitusjoner. Den utdyper vår forståelse av hva arkiv kan brukes til. Prosjektet er interessant ut fra et demokratiperspektiv. Undersøkelsen har gitt nye kunnskaper om lokalforvaltningen i et flerkulturelt og flerspråklig samfunn i en periode der vi ellers har lite kunnskaper om kontakten mellom minoritetene og myndigheter. Blant annet viser undersøkelsen at personer med tilhørighet til kulturelle og språklige minoriteter i noen grad kunne kommunisere med myndighetene på sitt eget språk. På denne måten får tause grupper stemmer, slik det oppsummeres i rapportens siste kapittel.

  Tidligere ukjente kvenske dokumenter, som er funnet gjennom systematiske undersøkelser av arkivene i Nordreisa og Kistrand, gir ny og verdifull kunnskap om det kvenske språket. Dette viser også at kommunale arkiv kan være en kilde til språksosiologiske undersøkelser og til kunnskap om utviklingen av minoritetsspråk og bruken av disse. Funnene av de kvenske dokumentene fra 1867 og framover, kan betegnes som både viktige og oppsiktsvekkende.

  I tillegg har prosjektet en interessant teoretisk side. Arkiv og arkivdokumenter som fortelling om makt og avmakt, majoritet og minoritet er et viktig perspektiv i rapporten. I disse analysene knytter forfatteren an til postmoderne og samfunnsorientert arkivteori, og rapporten er i så måte et sjeldent teoretisk bidrag i den norske arkivverden.

  Forfatteren har støtt på, og redegjør for, store og ubegrunnede hindringer i arbeidet med å identifisere og utnytte kildemateriale med stor relevans for undersøkelsen. Et viktig resultat av prosjektet er derfor at det har synliggjort behovet for endring av regelverk og rutiner for innsyn i kommunale arkiver. 

ISBN  978-82-997932-3-0.

291 sider. Kr. 275,-.

Bestillingsadresse: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.

"Jeg ble umiddelbart imponert da jeg bladde i denne systematiske oversikten på 240 sider. Jeg har alltid vært opptatt av gode bibliografier og arkivnøkler som effektive og nyttige søkemidler i kulturforskning og praktisk museumsarbeid. Det er nyttig med denne typen hendige 'database', både for bibliotekarer, i forskningsvirksomhet og selvfølgelig for lesere som er opptatt av et gitt tema - i dette tilfellet en bestemt skjønnlitterær forfatter," skriver Venke Åsheim Olsen i denne omtalen av bibliografien, "Av och om Märta Tikkanen. Biobibliografi för åren 1956-2008" (Åbo Akademi, 2010).

Danskene besøker i stigende grad bibliotekene for å snuse i aviser, tidsskrifter og bøker, søke informasjon på pcer eller benytte seg av et stort tilbud av kulturelle arrangement og kurs. Det skjer til tross for flere års nedskjæringer i biblioteksektoren, skriver den danske avisa, Kristeligt Dagblad.

Det er et tegn på bibliotekets nye rolle, mener ekspert. (Bildet: PC-spilling i Aalborg)

Ferien over? Trenger du litt ekstra inspirasjon for å få i gang hjulene?

Ta en kikk på denne samlingen bilder av "verdens vakreste bibliotek" .

Også i år arrangerer vi messe-quiz hvor du kan vinne billetter til bok- og bibliotekmessa i Gøteborg 23. - 26. september. Send svarene til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.

De første sju årene bodde jeg i en gammel leiegård på Tøyen. To rom og kjøkken, uten bad og med fellestoalett på gangen. Hver fredag dro familien til Torggata bad så vi kunne skrubbe oss før helgen. Torggata bad var en eksotisk liten verden av badekar i forskjellige størrelser med kaldt og varmt vann, romerbad, badstuer, dusjer, nakne og halvnakne mennesker i alle fasonger - og noe så flott som et 25 meters svømmebassen. Det var trangt om plassen på fredager, og sikkert også andre dager i uka, for det var mange på Grünerløkka, Grønland og Tøyen som bodde uten innlagt bad.

     Så flyttet vi fra Rudolf Nilsens "asfalterte dybder" til Tveita. Arbeiderklassen skulle opp i lyset, mot den grønne skogkanten i øst. Her fikk vi eget toalett og et stort bad - "amerikansk" kalte mormor det - og vi dro ikke lenger til Torggata bad for å fli oss før helgen. Nå var det bare å skru på krana hjemme og legge seg i karet og nyte den sosialdemokratiske OBOS-luksusen.

     Sånn gikk det for mange. De gamle leiegårdene i sentrum ble revet og beboerne flyttet opp i drabantbyene. Eller gårdene ble modernisert og fikk innlagt toalett og vann. Det gikk som det måtte med Torggata bad, det ble lagt ned.

Foreldrene mine var ingen store bokkjøpere og ukelønna mi gikk til pastiller og tyggegumme og ikke bøker. Løsningen ble biblioteket. Fra rommet mitt på Tveita kunne jeg se over til Deichman-filialen i underetasjen til en av de store grå DDR-aktige høyblokkene. Det tok heller ikke mer enn et kvarter med T-banen til byen hvis jeg hadde lyst til å besøke Hovedbiblioteket på Hammersborg. Jeg brukte både filialen på Tveita og Hovedbiblioteket flittig. Dette var før internetts tid og vi hadde bare NRK og Sverige på tv. Biblioteket hadde nærmest monopol på informasjon og kulturelle opplevelser.

I dag er situasjonen en annen. Folk har mer penger mellom hendene, bøker er billigere enn noen gang og flommer ut på markedet. Alle hjem i Norge har fortsatt ikke internett, men det kommer, og allerede i dag har mange både to og tre PCer. Parallelt med dette legges det ned bibliotek. Ikke ett hist og pist, men i stort monn.

     Badeparallellen blir illustrerende: Bademesteren på Torggata bad mente sikkert at badet hadde en bunnsolid plass i bybildet. Men når folk heller valgte å dusje og bade hjemme, ble det ubønnhørlig kroken på døra for den tradisjonsrike anstalten i Torggata. For å spørre ubehagelig: Hva skal vi med det offentlige folkebiblioteket når "alt ligger et tastetrykk unna"?

Bibliotekene er historisk betingede institusjoner og kan lide samme skjebne som det offentlige badet. Men trenger det å bety dommedag?

     Jeg tror det fortsatt vil være behov for den bibliotekariske kompetansen, men at den etter hvert må finne seg i å dele husrom med andre kompetanser og profesjoner. Et eksempel på dette er Winchester Discovery Center sør for London . Senteret består av bibliotek, rom for undervisning og studier, kunstgalleri og atelier. Med andre ord en skikkelig kulturell og kunnskapsmessig mash up.

     Biblioteket som avgrenset og autonom institusjon, slik vi er vant til fra tradisjonen, er jeg usikker på. Det kan inngå som en del av en større sammenheng, som i Winchester, eller forvandles til en slags "offentlige informasjonskontorer" på nettet. Det kan også få konkurranse fra private aktører - bokhandlerne? forlagene? informasjonsbyråene? - som vil lage forretningsmodeller av det bibliotekene driver med i dag. Det som foreløpig hindrer en fullstendig liberalisering, er det sosialdemokratiske grunnlaget i norsk politikk. Men dette vannes gradvis ut slik det kommer til uttrykk i for eksempel uviklingen av NSB, Posten og helsesektoren. Om en generasjon er det ikke sikkert at så mange er opptatt av bibliotekets samfunnsoppdrag?

     Men skilt og stier i informasjonsjungelen vil det være behov for. Også noen som kan foredle og formidle den grå massen av kunnskap som svever der ute "in the clouds". Kompetansen vil overleve profesjonen.

- - - -

Med denne epistelen ønsker Bok og Bibliotek alle lesere en riktig god sommer.

Nettsidene vil ikke bli oppdatert før 9. august.

- Odd Letnes, redaktør

Bibliotekloven sier at "Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet." Det nytter ikke bare å satse på det ene, man skal fylle alle tre begrepene med innhold.

     Så bra, her har vi selve fundamentet for et opplyst demokrati og målet på et godt velferdssamfunn. Men denne målsettingen stiller også bibliotekene overfor en stor utfordring: Hvordan står det egentlig til med kvaliteten når det gjelder skjønnlitteratur? Er det slik at kvaliteten er i ferd med å bli kastet over bord?

Av førsteamanuensis Cecilie Naper, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

Også små bibliotek som på Vikna i Nord-Trøndelag, kan ha stor aktivitet. Selv om ressursene er beskjedne, ble de i fjor nominert til årets bibliotek.

Wenche Moe (f.v.), biblioteksjef Mari-Ann Refsaas, Inger Fjukstad og Dagrun Mæhle, er stolte av biblioteket sitt. – Aktivitet gir mer besøk, sier de. 

Da verdensveven var i sin barndom, i siste halvdel av 1990-tallet, var det flere som spekulerte på hva denne informasjonsflommen vil bety for bibliotekene og bibliotekarer. En rapport fra Benton Foundation og Kellog Foundation høsten 1996 sa at bibliotekene ikke hadde noen fremtid i denne fagre nye verden...

Av Førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT