Selvbetjening har blitt en selvfølge på veldig mange områder. Vi tar det for gitt at vi skal kunne bruke nettbanken døgnet rundt, bestille ferier eller billetter på nettet når det passer oss eller se repriser på PCen av tv-programmer vi ikke rakk å få med oss. Nå er det bibliotekets tur. Og det kan gi store fordeler for brukerne. Det er det enighet om i byen Them på Jylland (bilde fra biblioteket). Leder i Bibliotekarforbundet, Monica Deildok, er skeptisk.

Det litterære landskapet endrer seg. De tradisjonelle aktørene - forfattere, forleggere, bokhandler og bibliotek, samt naturligvis leserne - er fremdeles viktige. Imidlertid har nye og mektige aktører begynt å gjøre seg gjeldende på det som tidligere var en nokså oversiktlig arena. En av de mektigste er den amerikanske søkemotorgiganten Google.

Av informasjonskonsulent Magnus Holm, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og Jørgen Lorentzen, leder NFF

Professor Ragnar Audunson har nylig fått prisen Bobcat of the Year.

- Det er en anerkjennelse som jeg setter særdeles stor pris på, sier han til Bok og Bibliotek.

Inntil det motsatte er bevist, er det ingen grunn til å tro at Nasjonalbiblioteket ikke vil håndtere de nye oppgavene på en overbevisende måte. (På bildet: Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.)

- Odd Letnes, redaktør

Følges innholdet i Nasjonalbibliotekets notat opp, er ABM-utvikling ved veis ende. Jeg er sikker på at det er enighet i departementet, både på politisk nivå og blant byråkratene, om at dette kan være en interessant løsning.

- Hans Martin Fagerli, daglig leder, ABM-media

27. januar la Magnus Enger inn en melding på Biblioteknorge og gjorde oppmerksom på en nettdebatt på vg.no med tittelen "Kan biblioteker drives kommersielt?" Det er en av de viktigste meldingene som har lagt inn på Biblioteknorge den siste tida. Langt viktigere enn den obligatoriske og gymnasiale harseleringen med Nasjonalbiblioteket vi så noen dager tidligere.

Bibliotekdirektøren ved NTNU, Lisbeth Tangen, ble ikke akkurat overbegeistret for den stortingsmeldinga om bibliotek som ble lagt fram våren 2009. Vi hadde ventet en "bibliotekmelding til begjær", men fikk en "bibliotekmelding til besvær", mener hun.

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

ABM-media lanserer 1. april et nytt arkivtidsskrift på nett. Det skal romme alt fra aktualitetsstoff til fagfellevurderte artikler.

- Vi ønskjer å vere eit tidsskrift for alle som arbeider med eller har interesse for arkiv, forteller redaktøren, Gudmund Valderhaug.

Hvorfor oppstår tanken om at det vil "vere tenleg med ei nærare samordning eller samanslåing av bibliotekoppgåver i Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling, eventuelt om det kan vere ei løysing å overføre bibliotekoppgåver frå ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket" - slik det er formulert i statsbudsjettet for 2010? Svaret på dette er en forutsetning for å forstå det som nå skjer.

Av Hans Martin Fagerli, daglig leder ABM-media as

Hva er det som er så vanskelig i forholdet mellom Nasjonalbiblioteket (NB) og ABM-utvikling (ABM-u) at Kulturdepartementet må unndra dokumenter offentlighet?

Tekst og foto: Frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad

Folkebibliotekene trenger ideologier som grunnlag for legitimitet. De ideologiene bibliotekene knyttes til, gir føringer for hva de kan og bør gjøre - de gir utviklingen retning. Bibliotek som er knyttet til de demokratiske ideer, kan f. eks bidra til utvikling av et slikt ønsket samfunn ved å tilgjengeliggjøre informasjon for den sannhetssøkende borger. På 1980-tallet ble nyliberalismen utbredt. Hvordan kan vi forestille oss en bibliotekpolitikk som skal fremme en nyliberalistisk samfunnsvisjon, og vil denne stå i konflikt med de demokratiske idealer?

Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar