Skrivende og lesende mennesker i
Trondheim arbeider videre med planene om å få et eget litteraturhus i byen. Før
sommerferien ble det sendt en søknad om forprosjektmidler til ABM-u, der det ble
avslag, men senere har Fritt Ord gitt positive signaler. Hvis alt går i orden,
kan byen ha sitt litteraturhus om fire år.
Afrika blir hovedtemaet på
høstens
bokmesse i Göteborg, som finner sted fra 23. til 26. september. Årets
program
blir ett av de mest omfattende noen gang, med over 2500 ulike
programinnslag,
deriblant nesten 450 seminarer og med over 800 medvirkende fra 36
forskjellige
land.
205 utdanningssøkende har nå mottatt brev om at de er opptatt som
studenter ved Det Informationsvidenskabelige Akademi (IVA) – tidligere
Danmarks Biblioteksskole. Det er en stigning på 34 prosent siden i 2009.
- Jeg er overbevist om, at den gennemgribende fornyelse på IVA de sidste
1-2 år er en medvirkende årsag til denne positive udvikling. Desuden
har vi arbejdet meget målrettet med at synliggøre vores uddannelse og de
mange muligheder, den giver, sier rektor Per Hasle (bildet) i en pressemelding.
Kaisa
Johanna Maliniemi: Hva arkivene skjulte : En
undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand
(Porsanger) og Nordreisa 1865-1948. ABM-media,
2010
Prosjektet «Minoriteter i offentlige
arkiver - en undersøkelse av minoritetskulturers plass i offentlige arkiver», har hatt som mål å
undersøke minoritetenes møte med myndighetene i to lokalsamfunn i Nordreisa og
Kistrand (Porsanger), og hvordan dette møtet nedfeller seg i skriftlige
dokumenter i kommunenes arkiver spesielt. Prosjektet er gjennomført av
Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) og er finansiert med støtte fra
ABM-utvikling Norsk kulturråd, Troms fylkeskommune, Nordreisa kommune, Statsarkivet
i Tromsø, IKA Troms, IKA Finnmark og LLP. Kaisa Maliniemi har vært
prosjektleder og forsker og har også forfattet rapporten. Den fullstendige
rapporten, Hva arkivene skjulte. En
undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og
Nordreisa 1865 - 1948, utgis av ABM-media as. ABM-utvikling har stått for
utgivelsen av en kortversjon kalt Arkivdokumentene
forteller. To kommuner - to typer minoritetspolitikk i form av et
ABM-skrift som utgis både på norsk, kvensk og samisk.
Rapporten kan gi ny forståelse av arkiv
som dokumentasjon og primærkilder, og åpner nye perspektiver på arkivene som
aktive samfunnsinstitusjoner. Den utdyper vår forståelse av hva arkiv kan
brukes til. Prosjektet er interessant ut fra et demokratiperspektiv. Undersøkelsen
har gitt nye kunnskaper om lokalforvaltningen i et flerkulturelt og flerspråklig
samfunn i en periode der vi ellers har lite kunnskaper om kontakten mellom minoritetene
og myndigheter. Blant annet viser undersøkelsen at personer med tilhørighet til
kulturelle og språklige minoriteter i noen grad kunne kommunisere med
myndighetene på sitt eget språk. På denne måten får tause grupper stemmer, slik
det oppsummeres i rapportens siste kapittel.
Tidligere ukjente kvenske dokumenter, som
er funnet gjennom systematiske undersøkelser av arkivene i Nordreisa og
Kistrand, gir ny og verdifull kunnskap om det kvenske språket. Dette viser også
at kommunale arkiv kan være en kilde til språksosiologiske undersøkelser og til
kunnskap om utviklingen av minoritetsspråk og bruken av disse. Funnene av de
kvenske dokumentene fra 1867 og framover, kan betegnes som både viktige og
oppsiktsvekkende.
I tillegg har prosjektet en interessant
teoretisk side. Arkiv og arkivdokumenter som fortelling om makt og avmakt,
majoritet og minoritet er et viktig perspektiv i rapporten. I disse analysene
knytter forfatteren an til postmoderne og samfunnsorientert arkivteori, og
rapporten er i så måte et sjeldent teoretisk bidrag i den norske arkivverden.
Forfatteren har støtt på, og redegjør for, store og ubegrunnede
hindringer i arbeidet med å identifisere og utnytte kildemateriale med stor
relevans for undersøkelsen. Et viktig resultat av prosjektet er derfor at det
har synliggjort behovet for endring av regelverk og rutiner for innsyn i
kommunale arkiver.
ISBN 978-82-997932-3-0.
291 sider. Kr. 275,-.
Bestillingsadresse:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler
e-postadresser, du
må slå på Javascript for å kunne se den.
"Jeg ble
umiddelbart imponert da jeg bladde i denne systematiske oversikten på 240 sider.
Jeg har alltid vært opptatt av gode bibliografier og arkivnøkler som effektive
og nyttige søkemidler i kulturforskning og praktisk museumsarbeid. Det er nyttig
med denne typen hendige 'database', både for bibliotekarer, i
forskningsvirksomhet og selvfølgelig for lesere som er opptatt av et gitt tema
- i dette tilfellet en bestemt skjønnlitterær forfatter," skriver Venke Åsheim Olsen
i denne omtalen av bibliografien, "Av och om Märta Tikkanen. Biobibliografi för
åren 1956-2008" (Åbo Akademi, 2010).
Danskene besøker i stigende grad bibliotekene for å snuse i aviser, tidsskrifter og bøker, søke informasjon på pcer eller benytte seg av et stort tilbud av kulturelle arrangement og kurs. Det skjer til tross for flere års nedskjæringer i biblioteksektoren, skriver den danske avisa, Kristeligt Dagblad.
Det er et tegn på bibliotekets nye rolle, mener ekspert. (Bildet: PC-spilling i Aalborg)
Kast deg over tastaturet! Vi utlyser her artikkelkonkurranse for
bibliotekarstudenter. De tre beste artiklene blir publisert i Bok og Bibliotek,
og vinneren får et reisestipend på kr 3500,-
Også i år arrangerer vi messe-quiz hvor du kan vinne
billetter til bok- og bibliotekmessa i Gøteborg 23. - 26. september.
Send svarene til
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
De første sju årene bodde jeg i en
gammel leiegård på Tøyen. To rom og kjøkken, uten bad og med
fellestoalett på
gangen. Hver fredag dro familien til Torggata bad så vi kunne skrubbe oss
før
helgen. Torggata bad var en eksotisk liten verden av badekar i
forskjellige
størrelser med kaldt og varmt vann, romerbad, badstuer, dusjer, nakne og
halvnakne mennesker i alle fasonger - og noe så flott som et 25 meters
svømmebassen.
Det var trangt om plassen på fredager, og sikkert også andre dager i
uka, for
det var mange på Grünerløkka, Grønland og Tøyen som bodde uten innlagt
bad.
Så
flyttet vi fra Rudolf Nilsens "asfalterte dybder" til Tveita.
Arbeiderklassen
skulle opp i lyset, mot den grønne skogkanten i øst. Her fikk vi eget
toalett
og et stort bad - "amerikansk" kalte mormor det - og vi dro ikke lenger
til
Torggata bad for å fli oss før helgen. Nå var det bare å skru på krana
hjemme
og legge seg i karet og nyte den sosialdemokratiske OBOS-luksusen.
Sånn
gikk det for mange. De gamle leiegårdene i sentrum ble revet og beboerne
flyttet opp i drabantbyene. Eller gårdene ble modernisert og fikk
innlagt
toalett og vann. Det gikk som det måtte med Torggata bad, det ble lagt
ned.
Foreldrene mine var ingen store
bokkjøpere og ukelønna mi gikk til pastiller og tyggegumme og ikke
bøker. Løsningen
ble biblioteket. Fra rommet mitt på Tveita kunne jeg se over til
Deichman-filialen
i underetasjen til en av de store grå DDR-aktige høyblokkene. Det tok
heller
ikke mer enn et kvarter med T-banen til byen hvis jeg hadde lyst til å
besøke
Hovedbiblioteket på Hammersborg. Jeg brukte både filialen på Tveita og
Hovedbiblioteket flittig. Dette var før internetts tid og vi hadde bare
NRK og
Sverige på tv. Biblioteket hadde nærmest monopol på informasjon og
kulturelle
opplevelser.
I dag er situasjonen en annen. Folk
har mer penger mellom hendene, bøker er billigere enn noen gang og
flommer ut
på markedet. Alle hjem i Norge har fortsatt ikke internett, men det
kommer, og
allerede i dag har mange både to og tre PCer. Parallelt med dette legges
det
ned bibliotek. Ikke ett hist og pist, men i stort monn.
Badeparallellen
blir illustrerende: Bademesteren på Torggata bad mente sikkert at badet
hadde
en bunnsolid plass i bybildet. Men når folk heller valgte å dusje og
bade
hjemme, ble det ubønnhørlig kroken på døra for den tradisjonsrike
anstalten i
Torggata. For å spørre ubehagelig: Hva skal vi med det offentlige
folkebiblioteket når "alt ligger et tastetrykk unna"?
Bibliotekene er historisk betingede
institusjoner og kan lide samme skjebne som det offentlige badet. Men
trenger
det å bety dommedag?
Jeg
tror det fortsatt vil være behov for den bibliotekariske kompetansen,
men at
den etter hvert må finne seg i å dele husrom med andre kompetanser og
profesjoner. Et eksempel på dette er Winchester Discovery Center sør for
London . Senteret består av bibliotek, rom for undervisning og studier,
kunstgalleri
og atelier. Med andre ord en skikkelig kulturell og kunnskapsmessig mash
up.
Biblioteket
som avgrenset og autonom institusjon, slik vi er vant til fra
tradisjonen, er
jeg usikker på. Det kan inngå som en del av en større sammenheng, som i
Winchester, eller forvandles til en slags "offentlige
informasjonskontorer" på
nettet. Det kan også få konkurranse fra private aktører - bokhandlerne?
forlagene? informasjonsbyråene? - som vil lage forretningsmodeller av
det
bibliotekene driver med i dag. Det som foreløpig hindrer en fullstendig
liberalisering, er det sosialdemokratiske grunnlaget i norsk politikk.
Men dette
vannes gradvis ut slik det kommer til uttrykk i for eksempel uviklingen av NSB, Posten og helsesektoren. Om
en
generasjon er det ikke sikkert at så mange er opptatt av bibliotekets
samfunnsoppdrag?
Men
skilt og stier i informasjonsjungelen vil det være behov for. Også noen
som kan
foredle og formidle den grå massen av kunnskap som svever der ute "in
the
clouds". Kompetansen vil overleve profesjonen.
- - - -
Med denne epistelen ønsker Bok og
Bibliotek alle lesere en riktig god sommer.
Bibliotekloven sier at "Det enkelte
bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet,
allsidighet og aktualitet."
Det nytter ikke bare å satse på det ene, man skal fylle alle tre
begrepene med
innhold.
Så
bra, her har vi selve fundamentet for et opplyst demokrati og målet på
et godt
velferdssamfunn. Men denne målsettingen stiller også bibliotekene
overfor en
stor utfordring: Hvordan står det egentlig til med kvaliteten når det
gjelder skjønnlitteratur?
Er det slik at kvaliteten er i ferd
med å bli kastet over bord?
Da verdensveven var i sin barndom, i siste halvdel av 1990-tallet,
var det
flere som spekulerte på hva denne informasjonsflommen vil bety for
bibliotekene
og bibliotekarer. En rapport fra Benton Foundation og Kellog Foundation
høsten
1996 sa at bibliotekene ikke hadde noen fremtid i denne fagre nye
verden...
På Drammensbiblioteket liker de å prøve ut nye tilbud og gjøre
ting
ingen før dem har gjort. - Biblioteket vårt er et laboratorium. I stedet
for å
vente på at ting skal være ferdig utprøvd av andre, går vi i gang og
prøver det
ut selv, sier biblioteksjef Sølvi Tellefsen. Illustrasjonsbilde: Trond Isaksen.
Hva skiller Buskeruds bibliotek fra hverandre, hva binder de
sammen, hvordan framstår de på nettet? Hvordan
oppleves det
hele av masterstudenter innenfor Visuell kommunikasjon og Interiørdesign
ved
Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB)?
"Har det noen hensikt å satse på bibliotekforskning?" spurte jeg nylig i en kommentar.
Les det som er publisert om bibliotekforskning på bokogbibliotek.no de siste årene - og bedøm selv.
Min konklusjon er imidlertidig klar: Bibliotekforskning må til. Eller som jeg skrev i lederen i Bok og Bibliotek nr 5/2008:
"Bibliotekforskningen kan selvsagt ikke, ved et trylleslag, skape det perfekte bibliotekvesen. Det er et urimelig og snevert krav. Det er også noe som heter politikk, det er noe som heter penger, mennesker og sunn fornuft. Det er minst like viktige ingredienser i framtidens bibliotekmix.
Det høres selvmotsigende ut, men forskningen er også nødt til å holde en viss avstand til praksisfeltet. En bred rundspørring i bibliotekvesenet ville sannsynligvis ha avdekket at mange etterlyser forskning som kan gi umiddelbare nytteeffekt. Men et slikt krav vil skape tam forskning. De dagligdagse utfordringene løses best i det enkelte bibliotek, mens de langsiktige utfordringene, krever ressurser av en helt annen karakter. Mye av den meste spennende forskningen har et langsiktig perspektiv og er en del av biblioteksektorens selvrefleksjon."
Der man bannlyser bøker…
Student i bibliotekfag - Kva for ei N...
Store Norske Kunnskapsbase
Digital Nasjonal Kunnskapsbase - Jeg ...
Et ubehagelig spørsmål
Hva med møteplassen - Man kan finne k...
Bibliotekets rolle i en digital overflodsverden
OpenLibrary - Ser at Stewart Brand -&...
Encyclopedia Norvegica
Leksikon lek - Artig! Har sans for D ...