Antallet og omfanget av rettighetene som inngår under Opphavsrett er sterkt økende. Hvorfor følger det ikke noen plikter med disse rettighetene, slik det gjør for alle andre typer rettigheter?

Design og innredning er en viktig del av kommunikasjonen i et bibliotek, og man kommer langt med små investeringer. Vi har bedt Astrid Lekanger og Birgit Hagebakken ved BS Eurobib om å dele noen tanker om bibliotekdesign med oss. (Foto: Molde bibliotek)

God bibliotekdesign kommer ikke av seg selv. Det er resultatet av et bevisst samspill mellom delene og helheten.

De åtte Nordhordlandsbiblioteka er først ut i Norge med å ta i bruk dataprogrammet CS Library. Dette forenkler bibliotekarenes hverdag, de slipper å tenke teknikk og kan i stedet konsentrere seg om å produsere innhold til nettsidene.

Den ferske Kulturutredningen 2014, og det ferske utkastet til Boklov løser ingen av de virkelige problemene til hverken bibliotek eller forfatter.

Av Morten Harry Olsen, forfatter

Hva er norsk kultur? Det har de siste ukene vært blant de dominerende debattemaene i norsk offentlighet. Bibliotekfeltet har så vidt jeg har registrert vært fraværende i denne debatten.

Hva skjer på biblioteket? Hva er biblioteklederne opptatt av, hva er forventningene til 2013, hvordan synes de overgangen fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket har gått? Dette er blant de spørsmålene Bok og Bibliotek ønsket svar på fra et utvalg biblioteksjefer.

Det kan gå mot omkamp om de frie bokprisene i Danmark etter at styrelederen og den administrerende direktøren i landets største forlag, Gyldendal, i en kronikk i avisen Politiken sist i januar skrev at de frie bokprisene har ført til økt nedlegging blant danske bokhandler, «bestselgerisme» og litterær ensretting. Derfor var det behov for et kulturpolitisk inngrep, som ruller deler av liberaliseringen tilbake og setter en stopper for de frie bokprisene, mente styreleder Poul Erik Tøjner og administrerende direktør Stig Andersen. 

I årene da internett ble utbredt, det vil si fra midten av 1990-tallet og fram til årtusenskiftet, hersket det stor tvil om folkebibliotekets framtid. Betød de nye mulighetene for tilgang til kunnskap og informasjon at folk ville slutte med å gå på biblioteket? Og ville det fysiske biblioteket, slik vi har kjent det i århundrer, nå oppløse seg i cyberspace? Slik er det ikke gått.

Litteraturhuset i Oslo har skapt positive ringvirkninger. Men de nye litteraturhusene må driftes fra dag en og trenger betydelige summer friske penger.

Lys, luft og siktlinjer. Et fleksibelt bygg med varig kvalitet. Det er sentrale stikkord for arkitekturen på nye Deichmanske hovedbibliotek.

Da Forleggerforeningens nye e-bokmodell ble lagt fram i Bergen 8. april konstaterte Norsk Bibliotekforenings (NBF) leder Ingeborg Rygh Hjorthen at det hun hørte var «mye mer positivt enn det vi hørte sist», nærmere bestemt i januar, da samtalene mellom foreningene gikk i stå. 16. april tok hun modellen med til NBFs Hovedstyre, som også konkluderer positivt. Dermed er sannsynligvis norske folkebibliotek et godt skritt nærmere et varig e-boktilbud til sine lånere, skriver NBFs webredaktør, Anders Ericson, på Biblioteknorge. Les mer her.

Den engelske bokhandlergründeren, Tim Waterstone, har lansert en strømmingstjeneste for litteratur, snart ser vi et liknende tilbud her i Norden. Dette bør biblioteksektoren følge med et våkent blikk.

Er pliktavlevering en trussel mot personvernet? Dette hevdes i to høringsuttalelser til Kulturdepartementets høring, ”Endringer i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument”: Advokatforeningens uttalelse, ved lovutvalget for IKT og personvern, som består av seks personer inkludert Kirill Miazine, som også har levert sin egen høringsuttalelse som privatperson.

Av Thomas Gramstad, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Jeg er for en norsk boklov og fastpris på bøker. Jeg er ikke for loven av hensyn til forlagene eller bokhandlene. Jeg er for en boklov av hensyn til forfatteren, den norske litteraturen og leseren.

Høsten 2012 var 53 bibliotekansatte fra de fem nordiske landene samlet på Leangkollen konferansehotell rett utenfor Oslo. Sammen skulle de arbeide, spise og ha det gøy i tre intense dager med fokus på bibliotekutvikling i folkebibliotek. Les mer om: Nordisk biblioteknettverk - Network of Nordic Public Libraries.

Også i år strømmet det på med prosjekter til Bok og Biblioteks konkurranse ”Årets bibliotekprosjekt”. Av bortimot 30 kandidater, har juryen kåret tre vinnere og tre som får hederlig omtale. Det var ingen enkel jobb, siden nivået jevnt over var imponerende høyt. Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke alle som sendte inn sine bidrag. Og til alle som ikke kom opp ”på pallen” i år, ønsker vi dere lykke til i neste runde. Mer informasjon om årets konkurranse følger i senere utgaver av Bok og Bibliotek.

1. premie gikk i år til ”Litteraturhus Nord-Trøndelag”, samarbeidsprosjekt mellom Nord-Trøndelag fylkesbibliotek og ni folkebibliotek i fylket.

     Litteraturhus er et svært aktuelt tema. Prosjektet er godt av flere grunner: Det stimulerer til samarbeid og  kompetansebygging mellom bibliotekene. Små og store bibliotek møtes og utvikler tjenester sammen ut fra prinsippet om at alle har noe å bidra med. Man bygger bevisst opp en profil på formidlingen som tilsvarer litteraturhusenes virksomhet, blant annet satser man bevisst på å (videre)utvikle biblioteket som  en debattarena. Prosjektet legger dermed opp til å støtte opp under den foreslåtte, nye formålsparagrafen for folkebibliotekene.

     Gjennom prosjektet opparbeider bibliotekene seg arrangementskompetanse, formidlingskompetanse og markedsføringskompetanse.

2. premie gikk til ”NM i litteraturformidling”, er prosjekt i regi av Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

     Dette er et originalt prosjekt på et veldig viktig felt: formidlingen av litteraturen. Prosjektet vil ikke bare gi økt oppmerksomhet på formidling av litteratur, men også kunne bidra til økt formidlingskompetanse, og vil slik ha stor allmenn interesse, samt betydning for utviklingen av bibliotekene.

3. premie gikk til ”Stjernekofferter” ved Frogn bibliotek.

Prosjektet er et originalt, egenutviklet formidlingstiltak. Prosjektet stimulerer til lek, undring og læring. Temaet som er valgt bidrar til å skape interesse for realfag. Her fremmes samarbeid mellom bibliotek og barnehager på en god måte.

- - - -

I tillegg til 1., 2. og 3. plass ønsker juryen å gi hederlig omtale til disse tre:

- ”Aktive hyller”, Deichmanske bibliotek, Oslo

- ”Kunnskap til lunsj”, Drammen bibliotek, Høgskolen i Buskerud og Fylkesbiblioteket i Buskerud.

- ”Først med det nye”, Asker bibliotek.

Alle seks prosjekter blir presentert i Bok og Bibliotek nr 1/2013 som er under utsending.

Konkurransen var åpen for både folkebibliotek, skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek.

Juryen besto av:

• Nina Granlund Sæther. Forfatter, redaktør av tidsskriftet Hus & Bolig. Styremedlem i ABM-media as

• Høgskolelektor Unni Knutsen, Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling ABI

• Professor Lisbeth P. Wærp, kultur og litteratur ved Universitetet i Tromsø. Wærp er også medlem i Norsk kulturråds Faglig utvalg for litteratur.

• Odd Letnes, redaktør i Bok og Bibliotek

Et halvt år etter innflyttingen i nytt bygg er begeistringen stor blant brukere og ansatte på Nesodden bibliotek: - Dette er blitt Norges råeste bibliotek, sier biblioteksjef Ib Aarmo (bildet). 

Brukeren i fokus, kommunikative ferdigheter inkludert formidling og IKT, var de kvalifikasjonene som oftest ble nevnt av deltagerne på seminaret. Det vi kan karakterisere som bibliotekarens kjernekompetanse, kunnskapsforvaltning- og organisering ble bare nevnt av i underkant 10%.

Nasjonalbiblioteket er en ung institusjon, med en allerede bemerkelsesverdig og tildels turbulent historie. Ved flere anledninger har spørsmålet vært stilt om hva vi egentlig skal med denne skapningen? Biblioteket vil til neste år – i 2013 – runde 15-årsmerket. Med denne milepælen i sikte kan det så smått være tid og grunn til å koste på oss noen refleksjoner over bibliotekets funksjon og rolle som en tung nasjonal kultur- og samfunnsinstitusjon.