Open access – å dele gir mer til alle

. i kategorien Aktuelt

Egeland illVi er sterke tilhengere av open access, men vi vil ikke at det skal gjelde for våre tidsskrifter, mener lederne av Holbergprisen og Videnskapakademiet i Bergen. Tidligere har Cecilie Høigård ved UiO uttrykt det samme i Klassekampen.

Av Lars Egeland, direktør for Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Bibliotekene mislykkes

. i kategorien Nr. 1 - 2014

29-31 Meisingset - bylinebildeBiblioteket er i større grad enn tidligere en kulturarena for de ressurssterke, og bruken blant de «svakeste» har sunket kraftig de siste 20 årene. Noe må skje. Av Kristian Meisingset (bildet), frilanser og medredaktør i Minerva.

Look to Scotland!

. i kategorien Nr. 1 - 2014

Craigmillar3I Edinburgh gjennomfører man modigere bibliotekvisjoner enn å konkurrere med litteraturhusene.

Av Ruth Ørnholt, fylkesbiblioteksjef i Hordaland

Ikke kutt, men økt støtte til kulturens grunnmur

. i kategorien Aktuelt

innhold pengerRegjeringas forslag om kutt i innkjøpsordningene i Norsk kulturfond har skapt debatt, en debatt som har dreid seg om kulturfondbøker som hyllevarmere i overfylte bibliotek. Nå skal kulturfondordningen evalueres. Debatten må ikke bare handle om noen hyller med bøker som ikke blir lest. Den må handle om bibliotekets rolle for norsk litteratur.

Av Lars Egeland, direktør for Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Innkjøpsordninga: Biblioteka må med

. i kategorien Aktuelt

Den viktigste reforma ein kan gjera med innkjøpsordningane, er å få på plass strengare kvalitetskrav for innkjøp samt ein mulighet for innspill frå «golvet» når det gjeld utvalskriterier.

- Kjellaug Bjerkli Haarberg, barnebibliotekar, Haugesund folkebibliotek

Har vi henne nå?

. i kategorien Nr. 5 - 2013

36 Merethe Lindstroem - Niklas Lello-StortNordisk Råd-prisvinner Merethe Lindstrøm vil ikke snakke for mye om bøkene sine. For da kan hun ikke skrive dem.

- Av Nina Kraft, frilansjournalist

Bibliotekreform som kostar

. i kategorien Nr. 6 - 2013

Fram frå bokhyllene vil det nye folkebiblioteket reise seg, som ”en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.” Men folkebibliotekets omskiping til debattarena vil framskunde filialdauden sterkt, skriv Georg Arnestad.

Enger-utvalget lagt dødt

. i kategorien Nr. 6 - 2013

leder-11Da Siv Jensen entret podiet med sitt “Morna, Jens!”, fryktet jeg hva Fremskrittspartiet med sin tro på økonomisk liberalisme kunne finne på i forhold til bibliotekene. Brukerbetaling, kalkulatorbaserte sentraliseringstiltak, filialdød – var noen av stikkordene som dukket opp. Men Fremskrittspartiet fikk ikke kulturministeren, og statens direkte innflytelse på bibliotekutviklingen i kommunene er tross alt begrenset. Altså ingen grunn til frykt? Eller?

Litteraturhus - en konkurrent og inspirasjonskilde

. i kategorien Aktuelt

01-LitteraturhusbolgenBok og Bibliotek nr 2/2014 har nå gått til utsending, og vil være hos abonnentene i løpet av 3-5 dager. Hovedsaken i denne utgaven er en artikkel som drøfter forholdet mellom litteraturhus og bibliotek:
"Norske folkebibliotek vil og kan romme mye, men ikke alt. Med etableringen av litteraturhus i landet, har bibliotekene fått en ny konkurrent og inspirasjonskilde. Men i forsøket på å måle seg med litteraturhusene kan biblioteket komme til å miste sin egenart," skriver Idun Knutsdatter Østerdal.

Det er kulest å kritisere folkebibliotekene

. i kategorien Nr. 1 - 2014

 26bok«Kulturbløffen» er en bok som vil vise at norsk kulturpolitikk er mislykket.  Forfatteren tar for seg hele kulturfeltet, men han innrømmer at favorittsporten hans er å kritisere folkebibliotekene. Det er i bibliotekene at skinnhelligheten er størst, og kritikk avvises bare med at «Vi er perfekte». 

Av førsteamanuens Øivind Frisvold, høgskolen i Oslo og Akershus

Biblioteket er noe mer enn litteraturhus

. i kategorien Nr. 1 - 2014

46 Litteraturhus Fredrikstad - eksterioerBibliotekene skal ikke og kan ikke bli litteraturhus. Litteraturhusene har først og fremst de litterært interesserte som målgruppe. Biblioteket er noe mer. (Bildet: Litteraturhuset i Fredrikstad)

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo og Akershus

Ønsker nyansert debatt om innkjøpsordningene

. i kategorien Aktuelt

Innkjøpsordningene - MaritUtvalget som skal evaluere Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur, er nå nedsatt. Biblioteksektorens representant er Marit Egaas, leder for Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus. Hun ser fram til et spennende og utfordrende arbeid.

- Av Odd Letnes, Bok og Bibliotek

En naiv bibliotekdebatt

. i kategorien Aktuelt

Biblioteket blir ikke overflødig i et digitalt samfunn. Det blir viktigere enn det noen gang har vært.

Av Anita Sandberg, høgskolelektor, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, HiOA

Innkjøpsordningar på autopilot

. i kategorien Aktuelt

Jon-Fosse2.ashx ed34e1Innkjøpsordningane er overmodne for revisjon. Folkebiblioteka må få ei meir avklart og tydelegare rolle i dei reviderte ordningane. Og Jon Fosse (bildet) er sjølvskriven som litterær kvalitetssikrar.

- Av seniorrådgiver og kulturforsker Georg Arnestad, Høgskolen i Sogn og Fjordane

Derfor er demokratisering av kulturen viktig

. i kategorien Nr. 6 - 2013

professorn-11Kristian Meisingset er nesten verdt et forskningsprosjekt og et studium i seg selv. For et drøyt år siden var det knapt noen utenfor de aller innerste og mest bortgjemte krokene i Minervas redaksjonslokaler som hadde hørt om ham. Så kom Aftenposten-kronikken i fjor høst der han henviste bibliotekene til historiens skraphaug. Siden har han hatt åpen tilgang til det norsk kulturpolitisk offentlighet kan by på av debattarenaer. Spørsmålsstilling: Hvordan kan man – uten at man skriver spesielt godt, tenker spesielt nytt, dypt og originalt eller dokumenterer spesiell kunnskap og innsikt – iscenesette seg selv som kulturpolitisk rikssynser og kommentator på en effektiv måte?

– Vær dristige og modige!

. i kategorien Nr. 6 - 2013

7 aamaas– Den nye regjeringen er stolt over den nye nasjonale stimuleringen av folkebiblioteket som møteplass og debattarena, og vi gleder oss til å se resultatene av den, sier statssekretær Knut Olav Åmås.

Nytt Bok og Bibliotek - nr 6-2014

. i kategorien Aktuelt

BoB 6-13 forsideBok og Bibliotek nr 6/2013 er sendt ut. Her finner du blant annet dette:

ENGER-UTVALGET LAGT DØDT: Til tross for 12,1 millioner for å styrke bibliotekene som  debattarena, har regjeringen demonstrert hvor enkelt det var å skyte ned de forventningene som i vår ble vekket da Enger-utvalget.

NEI TIL STATLIGE ØREMERKINGER: - Det er ikke aktuell politikk å overføre øremerkede midler i form av rundsum til kommunale folkebibliotek, det være seg i kommunenes rammetilskudd eller via Nasjonalbiblioteket, sier statssekretær Knut Olav Åmås (H) til Bok og Bibliotek.

RAGNAR AUDUNSON: DEMOKRATISERING AV KULTUREN ER VIKTIG: Kristian Meisingset er nesten verdt et forskningsprosjekt og et studium i seg selv. For et drøyt år siden var det knapt noen utenfor de aller innerste og mest bortgjemte krokene i Minervas redaksjonslokaler som hadde hørt om ham. Så kom Aftenposten-kronikken i fjor høst der han henviste bibliotekene til historiens skraphaug. Siden har han hatt åpen tilgang til det norsk kulturpolitisk offentlighet kan by på av debattarenaer. Spørsmålsstilling: Hvordan kan man – uten at man skriver spesielt godt, tenker spesielt nytt, dypt og originalt eller dokumenterer spesiell kunnskap og innsikt – iscenesette seg selv som kulturpolitisk rikssynser og kommentator på en effektiv måte?

TEMA: DET VIKTIGE BIBLIOTEKROMMET: - Hvorfor skal vi oppsøke det fysiske bibliotekrommet i framtiden, spør interiørarkitekt og møbeldesigner, Jorunn Rage.

- Bibliotekarer er for beskjedne på egne vegne, bibliotekene må åpne seg mer mot omverdenen, og bibliotekarene må fortelle høyt og tydelig om sine mange framtidsretta tilbud… Det kan være en av konklusjonene på et av seminarene under Kapittel 13 tidligere i høst.

FRAMTIDENS BIBLIOTEK – HVA ER DET? ”Det siste året har det gått inflasjon i begrepet «framtidens bibliotek», men hva dette innebærer er uklart. Hvis man mener mer digital utvikling, nye digitale verktøy og bruksområder – eller mer fokusering på biblioteket som møteplass og sosialiserende agent, så innebærer ikke «framtidens bibliotek» noe nytt,” sier Hans Martin Fagerli i en lengre kommentar.

VIL DEN NYE §1 FØRE TIL FILALDØD? ”Det er ikkje kostnadsfritt å transformere folkebiblioteka frå folkeopplysande kulturberarar til opplevingsarenaer for debatt og samtale. Éin ting er at det trengst nye og høvelege lokale. Noko anna er at det kostar å hente interessante folk som kan fylle dei nye og opprusta arenaene med debatt. Honorar skal dei også ha, somme. Eg har leia ”Tysdagsdebatten” i Sogndal siste året, og veit mykje om dette. Men trur du rådmannen finn pengar til slikt på budsjettet? Han må det, for Fritt Ord kan ikkje finansiere 420 norske debattarenaer. Frå staten er det ingenting å hente.

    Folkebibliotekets omskiping til debattarena vil framskunde filialdauden sterkt. Utviklinga mot eitt bibliotektilbod per kommune vil bli styrkt. Den indre sentraliseringa som går føre seg i mange kommunar, vil akselerere. Driftsutgiftene vil auke. Dei få filialane vi har att, vil stå lagleg til for hogg.”

    Dette – og mer til – mener Georg Arnestad om biblioteklovens nye formålsparagraf.

GRIP MULIGHETENE! - Det nytter ikke kun å tenke 20 år framover. Både vi og bibliotekene må være foroverlente og hele tiden gripe mulighetene, mener Ola Thori Kogstad, daglig leder i Bibliotek-Systemer.

LUNKENT OM ISKALDT BLOD: Den franske forfatteren Laurent Obertone ga i august ut dokumentarromanen «Utøya» i Frankrike, der han beskriver massakren den 22. juli gjennom Anders Behring Breivik. Boka har blitt sammenlignet med den kritikerroste boken til Truman Capote, «Med kaldt blod», men i hovedsak er franske litteraturkritikere skeptiske til Obertones litterære kvaliteter og politiske syn.

FORFATTERPORTRETTET: KJERSTI ANNESDATTER SKOMSVOLD: Hun ble et internasjonalt fenomen ved å skrive om alderdom og døden allerede -som 29-åring. Den sist utkomne boken hennes er en diktsamling om sorg. Og for tiden skriver Kjersti Annesdatter Skomsvold (33) på en roman om kjærlighet.

PLINIUS: NYE STEMMER: Etter fem år sier Plinius takk for seg i Bok og Bibliotek. Slik dagens artikkel viser har bibliotekets verden forandret seg mye på disse fem årene.

    - Ryktene om bibliotekets død er selv lagt døde.  Men bibliotekets rolle og oppgaver forandrer seg løpende. You ain’t seen nothing yet! Jeg takker for følget og ser fram til nye samtaler i andre sammenhenger og fora, skriver Tord Høivik.

Bok og Bibliotek nr 6/2013 vil være i postkassa i løpet av få dager. Utgaven er allerede digitalt tilgjengelig på Min Side.